Telt. Ordet smaker klamt, innestengt og giftig myggspray. Tynn duk som samler fuktighet om det regner eller ei. Altfor varmt eller altfor kaldt. Hverken eg eller Gerd har noensinne lika telt.
Tilbakeblikk til tidleg i juni:
I et øyeblikk av spontan glede over sommer’n som endeleg har kommet, sitt me og prater om åssen sommer’n vil bli i år. Det blir nevnt både sommar, sol, bading og teltliv. I samme setning.
Midlertidig sinnsforvirring gjer at fingrene mine finn fram til ordet TELT på telefonen. Deretter gjeng det overraskende lett frå «legg i handlevognen» til «gå til kassen og betal»…
Overdreven dumskap og svakt utvikla impulskontroll har ofte konsekvenser…Nokre veker seinere rygger det inn ein varetransport på min adresse med ein diger eske frå Langtvekkistan.
Verkelegheten slår inn over meg; me har blitt telteigere. O Store Sjef, hva har me gjort? 😱 Eg sett frå meg esken i trappa og åpner den ikkje. Kanskje den forsvinn hvis eg later som om den ikkje fins? Eg håper i det lengste, men nei… Den ligg der fremdeles i dag.
Så…nå skal me på camping. 😫Uææææ, eg kjenner myggspraysmaken på tunga og føler meg småkvalm. 🤢 Ja, ja, det er like godt å hoppe i det som å krype i det, som Donald Duck ville sagt, so here we go…
Eg nekter å reise langt, i tilfellet det skjer at eg får nervøse rykninger og/eller sammenbrudd, så me ringer til Gro på Hegna Camping. hegnacamping.no ligg i enden av Seljordsvatnet, ca et kvarters kjøring frå heime. Passer fint.👍Eg kan luske meg heim att i mørket om eg må, og kanskje t.o.m være tilbake før Gerd våkner…
På dette tidspunktet har Gerd skifta ham. Nå gleder ho seg innmari til camping. ÅÅÅÅÅ det blir så MOOOORO, sier Gerd og klapper begeistra i hendene.👏😄👏Overløper!
Vel framme på Hegna tar eg ut den store, ennå uåpna, esken frå bilen. Gerd kjem ut av sin bil og hjelper å bære. Etter at eg tidlegare plumpa ut med at ekte glampere har palmer og masse anna stash, endte me opp med to biler. Må si eg er glad for å kunne parkere ein meter frå teltplassen…😅
Ut av esken drar me ut ein bag med diverse objekter og starter prosessen.
Uten noen som helst erfaring frå teltoppsettingbransjen, tar me fram del for del og legg teltduken utover. Det dukker opp mange stenger som ser nesten like ut OG ein bruksanvisning. Me er redda! -trur me… Det viser seg at den består av fire bilder som er gresk for uerfarne happy-campers som oss, og teksten er på kinesisk. Hurra!
Eg spør Gerd om ho kan mandarin, men ho står i egne grubleritanker og svarer lett fråværende at: nei, men ho har tatt med både melon og eple.😂😂😂
Etter ei tenkepauseforfriskning i sola, gyver me laus på saken. Det blir stappa på plass stenger både her og der, og plutseleg står teltet oppe. Riktignok noe ustøtt. Gerd har hendene fulle med å holde på det eine hjørnet og banne lett og luftig over den veldig flaue, men dog så trøblete brisen der nede ved elva. Eg prøver å lette på stemningen og dra ein spøk med å si at eg bare må på ein tur på do og at ho må holde fortet så lenge. Gerd drar ikkje på et einaste smilebånd. Godt eg ikkje måtte på do på rektig…😄
Til slutt har me funnet ut av det og den midlertidige heimen er oppe.
Det er tid for dill & dall. Gerd har gjenfunne alle smilebånda sine, og er blid som ei sol. Ut av begge bilene velter det lyslenker, palmer, blomstervaser, telys, hengekøye og potteplanter. I tillegg til MASSE andre ting som kan være kjekke å ha.
Det nærmer seg foringstid. Gerd drar fram skakkeaure (ørret), rømme, lauk og lefse. Eg er litt overraska, for etter div rakfisklag veit eg at ho verkeleg ikkje liker rå fisk.
Me sitt i sola og beundrer teltoppsettingsjobben som er unnagjort, og et den skeive fisken. Gerd innrømmer etterhvert at rå fisk nok aldri blir noen favoritt, om den er aldri så skakk.
Me går ein runde på området for å finne ut hvordan livet på Hegna foregår, og får omvisning av blide campingsjef Gro. Me veit ho har det travelt som fy, men likevel får me ein god rundtur på garden.
I tillegg til vogn/bobil/teltplasser, består Hegna Camping av mange små hytter, gamle hus, anneks og låve. I låven ligger den alltid åpne sjølbetjente landhandelen. Norges første i sitt slag. Genialt! 👌
Campingen ligger som nevnt i enden av Seljordsvatnet og har eksistert lenge. Dei små hyttene er som tatt rett ut av 50-60 tallet, og eg tenker Dirty Dancing, varme somre, bading, lukten av høy og enkelt liv når eg ser dei.
I mitt hode starter historier om hva som kan ha skjedd her. I lange, lyse sommernetter har det kanskje snike seg ut ei og anna ung byjente i lett sommerkjole for å møte ein lokal kjekkas med brylkrem og oppbretta skjorte. Sukk, så romantisk!
Hyttene er variert i størrelse og utforming, men alle har den samme tidsånden.
På tunet møter me Sigurd og Lise frå Sandefjord som har feriert her i 33 år.
Med mine historier fremdeles i hodet, spør eg om dei har noen pikante fortellinger frå denne plassen. Sigurd humrer litt og sier at han ikkje har så mange av dei, men me får høre om hvordan tidligere eigere gjekk rundt på plassen med myntapparat og tok inn dagens avgift, hvordan Hegna så ut før, flotte turer på Lifjell og om korset som er satt opp i myra over ho som havna der etter å ha havna i uløkka på 1800-tallet. DER var det i gang igjen, nye historier i hodet mitt. Det er som om alle nymotens ting på campingen forsvinn og eg ser for meg hvordan det så ut for 70-80-100 år siden. Kjenner lukta av hesjing og dyr og ser skygger av tidlegare levde liv snike seg rundt dei gamle bygningene. Bonderomantikk og drama. Overaktiv fantasi. Kanskje eg burde prate med noen om det…
Eg riv meg laus frå mine egne tanker og kjem tilbake til 2019. Eg spør Gerd om me ikkje skal gå frå Bø til Seljord. -HÆ? sier ho og trur eg har fått solstikk. Det er ikkje fullt så imponerende som det høres ut. Siden Hegna ligg på Vefall, heilt på grensa mellom dei to kommunane, er det gjort på fem minutter. Me går ein tur på stien langs elva opp til Seljordsvatnet og hører skogens ro. Ko-ko.
Her er masse å finne på om ein blir rastlaus. Me speller yatzi og ler på oss magemuskler av spellet «Stor i kjeften».
Etterpå henter eg ut ei nyskjerrig kråke som har forvilla seg ned pipa i Pipehuset. Det er artig. Det har eg aldri gjort før. Camping er variert, sier campingsjef Gro. Ho er mindre entusiastisk når det gjelder fugler som krafser rundt i vedovnen.
Og fisking. I elva vaker det i ett. Når mørket senker seg, koker det, og det er stadig noen som prøver fiskelykka.
Me har ikkje med oss fiskeutstyr, så me sitter utafor teltet nede ved elvekanten og bare nyter synet. Av elva som renn sakte forbi, fisken som flakser og av sola som glitrer i vatnet idet den går ned. Me bemerker det begge to at det ligger ein slik ro over denne campingen. Den er forholdsvis liten og har god plass mellom vognene. Det er store åpne plener med benker. Ungene leiker ute dagen lang, bader på den lille sandstranda og får ferievenner og minner for resten av livet. Eg ligg i hengekøya og tenker at slik skal et sommerliv være, rolig og fint der tida flyt sakte som elva me ligg ved.
Rundtomkring.blog 
Vanvittig bra😍😂og så fint sted👍🏻
LikerLiker
Ja ikkje sant?😍😍😍
LikerLiker
Supert fra dekkan, det e bare og forsette eventyr lysten.
LikerLiker
Me driv på..😄😄😄👍
LikerLiker
Så koselig å se. Mange fine bilder fra mitt barndoms paradis😁. Er ikke noe rart jeg lengter tilbake. Husker jeg ble kjent med en nederlandsk gutt på campingen, på 60tallet. Han sendte et kort, hvor det sto; to a Norwegian girl, whit blac hear and a brown dog, Hegna camping, Norway. Det kom fram det😁😁😁
LikerLiker
😄😄😄For et minne! Posten var flinke til å finne fram!😄👍👏👏👏
LikerLiker
Vi bare elsker Hegna og Gro, har vært der med lillegull (campingvogna vår) flere ganger, blir nok en tur eller to i år også, pleier å få plassen ved siden av ludvigsplass 😊 der er koser vi oss med de hyggelig naboene😊
Takk for en hyggelig fortelling😂
LikerLiker
😄👍👍Så bra du lika fortellinga. Skjønner at du liker den plassen,supert der!
LikerLiker