Siden vakre Telemark er et Norge i miniatyr, og me var ved kysten pÄ forrige tur, gjer me nÄ ei brÄvending og dreg uppivi (les: oppover). Me skal til hÞglandet. Rjukan og Tinn Austbygd: her kjem me.
Gerd informerer meg om at me mÄ reise sÄ tidleg som klokka 8 pÄ morgonen pga vÊret, for det er meldt masse vÊr. Av alle slag. Eg svarer bare ok, vÊrst for deg, eg er ikkje menneskje sÄ tidleg, og det veit du!
Eg kjem meg opp, og er pĂ„ plass utafor hos Gerd til avtalt tid. Den fyrste halvtimen er ho klok og/eller erfaren nok til Ă„ ikkje prate til meg. Det er stille i bilen til me har passert Notodden. Stakkars Gerd. Ho held pĂ„ Ă„ sprekke av innestengt snakk. Eg blir meg sjĂžl innen Gransherad. We’re on!
Etter nokka brÄstopp pga à à à à , Sà FIIIINT! og Mà TA BILDE!!! er me etterhvert framme ved Krossobanen.
Her skal me dingle oss opp til Gvepseborg, som er banens Ăžvre stasjon, i gondol. DerifrĂ„ skal me gĂ„ opp Solstien som siast Ă„ vĂŠre den kortaste vegen frĂ„ Rjukan til Hardangervidda. Denna stien er godt tilrettelagt og etter ca to kilometer er me oppe ved «Kanonstillinga» som ligg pĂ„ toppen, 1110 moh.
Kanonstillinga har ingenting med nachspiel og vaklete bein Ă„ gjere….Det er derimot staden der tyskerne starta Ă„ lage ei luftvernstilling med kanoner for Ă„ beskytte Norsk Hydros tungtvannsproduksjon pĂ„ Vemork mot alliertes luftangrep under krigen. Dette blei rektignok aldri fullfĂžrt, men det er ei anna historie.
Me et niste, dvs frokost for meg og lunsj for Gerd, like under toppen. TÄka kjem sigande raskt, men me ser Gaustatoppen klart pÄ andre sida ennÄ ei beite.
Straks etter me er nede att ved Gvepseborg er det ei lita stund sÄ tett tÄke at det er vanskeleg Ä treffe munnen med vaffelen.
Eg mÄ innrÞmme for Gerd at ho hadde heilt rett da ho sa me mÄtte starte sÄ tidleg for Ä sjÄ noko. Gerd sier ingenting om det, men det lyser hadde eg rett, eller hadde eg rett? i panna hennes. Eg liker ikkje Ä innrÞmme at det nokken gong er lurt Ä stÄ opp sÄ tidleg at det gjer fysisk vondt, men denne gongen mÄ eg gje meg.
Me koser oss med svart kaffe og nystekt vaffel toppa med deilig sterk, brun VM-sÞlvvinner-geitost frÄ Austbygd. Sterkt anbefalt av blide og hjelpsomme Georgina inne pÄ kafeen. Ho har heilt rett, den mÄ smakast!
Den var verdt heile turen. Kafeen fyller seg etterhvert opp av folk som enten skal ta samme tur som oss, sykle inn til Kalhovd og vÊre borte ein dag eller to, eller bare ta banen opp for Ä eta god mat og nyte utsikten frÄ kafeen. Dei har flaks, tÄka har letna.
Me dingler oss ned igjen den bratte fjellsida og fĂ„r hĂžre av gondolfĂžreren at i hĂžgsesongen kjĂžrer han opp og ned der 80 gonger om dagen. Han fĂ„r ikkje lenger dotter i Ăžrene av turen, men det fĂ„r me uerfarne lĂ„glandsfolk, sĂ„ me stĂ„r og gaper pĂ„ veg ned. Gerd ser ikkje intelligent ut, og av det lattermilde uttrykket ho har i fjeset skjĂžnner eg at det gjer ikkje eg heller…đ
Har ein ikkje lyst til Ă„ ta banen, men heller gĂ„ dei 21 krappe svingene opp eller ned Ryesvei, sĂ„ vĂŠrsĂ„god…Vegen er 3851 meter lang, og hĂžgdeforskjellen er ca 500 meter. Det som er kult er at denne vegen er Ă„pen for aking pĂ„ vinteren. Da kan ein ta banen opp og ake ned igjen. Dette er dermed Norges lengste akebakke med heis. SjĂ„ meir om dette, og meire til, pĂ„ http://krossobanen.no
Vel nede i Rjukan sentrum mÄ me ta ein kikk pÄ det berÞmte solspeilet. Krossobanen blei i si tid laga for Ä fÄ lokalbefolkningen opp i sola. Solspeilet blei satt opp for Ä fÄ solglimt ned. Det trengs. PÄ vinterstid nÄr nemleg ikkje sola ned i botnen av den djupe dalen. Solfesten i mars er feiringa over at sola er tilbake etter nesten et halvt Är borte frÄ byen.
Me skal vÊre her i omrÄdet et par dager, og me skal overnatte i telt. Heldigvis er det av det rette slaget, med strÞm, lamper og senger, altsÄ er me glampinturister igjen. Hurra, sÄ glad ein kan bli!!!
Sandviken Camping i Tinn er ein familiebedrift som har gÄtt i arv i generasjoner og det er i dag tredje generasjon som driv camping her.
PĂ„ http://sandviken-camping.no kan du lese meir om historien til plassen. Campingen ligg nydeleg til ved TinnsjĂžen og me vakner opp med ein fantastisk utsikt over bĂ„t pĂ„ stille vatn omkransa av fjell som strekker seg sĂ„ langt ein kan sjĂ„. Det er som Ă„ vakne opp i et mĂ„leri av Tidemann og Gude, eller Tidegud og Mann som Gerd liker Ă„ kalle dei.đ
Neste dag er det bĂ„de sol og lett yr i lufta. Me kler oss etter forholda, dvs alt frĂ„ stuttbukse og kortarma til ullgenser og vindjakke đđđ, og reiser til HĂ„vardsrud Seterliv (http://seterliv.no) for Ă„ sjĂ„ pĂ„ dyra og ete rommegraut.
Her er det gamle, vakre bygninger og hest, ku, sau, gris, hĂžner, geiter, kyllinger, og i tillegg kaniner pĂ„ taket. Og rommegraut. For dei som lurer, er det bygdesprĂ„k for «rĂžmmegrĂžt».
Da me reiser frĂ„ stulen, tar me til venstre đ i staden for hĂžgre đsom me skulle gjort, for slik er me bare laga. Dermed ender me opp i tunet til ei driftig dame ved navn Aslaug.
Ho driv Tinnbua, ei god, gammaldags krambu med hus-og hytteutstyr, der pĂ„ garden sin. Ho har alt du treng, eller ikkje treng, men bare MĂ ha. Og der kjem eg….med min svakt utvikla impulskontroll og tilsvarende sterkt utvikla og opptrena shoppinggener…det ender bra for ho. Meir er det ikkje Ă„ si om det. đž
Fantastisk butikk med alt mulig av varer, eller «litt sĂžtt, litt salt, og noko tĂ„ alt» som ho sjĂžl sier. Pluss ein andre etasje fylt med juleutstyr. O jul med din glede og barn i August, sĂ„ koseleg! đSjekk ut http://www.tinnbua.no
Me fÄr omvisning i bua og pÄ garden i tillegg.
Aslaug fortel om besĂžk frĂ„ NRK, reportasjer i ukebladet Hjemmet og tulletelefonen frĂ„ statsministerens kontor som ikkje var ein tulletelefon likevel..Ho fortel og at det er fleire smĂ„ bedrifter starta av damer pĂ„ nabogardane bortover. Dei kaller seg Jentene i Ăvrebygde. Det er nabolaget sitt!
Med ein litt tyngre bil og ei litt lettere lommebok triller me, fornĂžgde med dagens fangst, ut av krambu-tunet. Me skal overnatte ennĂ„ ei natt i det flotte glampingteltet pĂ„ Sandviken fĂžr me dagen etter skal til Vemork og sjĂ„. Og hĂžre. Og oppleve. DET blir ein sterk opplevelse. DET kjem i neste reisebrev som kjem ganske snart. Heng med.đ
Hei damer!
Dere er sÄ flinke med bÄde bilder og tekst!
Jeg har tatt gondolen opp og syklet ned!
En skikkelig tĂžff tur, og viktig med gode bremser!!
Ser frem til neste reisebrev!đ„°
Hilsen Nils
LikerLiker
Hei Nils. Tusen takk for fine ord og for at du fĂžlger og liker det me driv med!đ Regner med at bremsene var varme da du kom ned til botn der,ja…đ
LikerLiker
For en turđđ»đer fortsatt veldig imponert over hvordan turene og opplevelsene gjenfortelles med bilder og ordđ
LikerLiker
Tusen takk Anitađđ
LikerLiker