Gerd har blitt ein av DEI. Soppfolket. -Som gjeng tur i skogen og studerer mose og ser etter gule prikker.
Eg har ikkje hatt noko imot det tidlegare, for ho er sĂ„ snill at ho deler med seg. Eg har kantareller bĂ„de i glass og poser i fryser’n frĂ„ henners tidlegare turer. Denna gongen mĂ„ eg bli med og leite sjĂžl. Kan’a’det, tenker eg og roter rundt pĂ„ roterommet til eg finn stĂžvlane mine nederst i ein haug av spaylakkbokser og spikerpakker. Ei slags korg til Ă„ ha enorme mengder gult gull i finn eg ogsĂ„. Johoooo, eg er klar. -trur eg..
Me trasker nedover BreisÄs pÄ den nye, fine sang-og gykkelstien som har komme oppi her. Gerd blir litt betenkt og ler litt usikkert nÄr eg tar hÄnda henners og ber ho gÄ pÄ hÞgre side av meg. Ho lurer pÄ om eg fullstendig har skifta fil, men eg bare peker ned pÄ fortauet og forklarer at me jo mÄ fÞlge oppmerka skilting. Siden ho er minst, (bare et par cm kortere enn meg, men dog..) mÄ ho gÄ pÄ hÞgre side! Regel er regel.
Ende nedi hÞgga, som me sier i BÞ, tar me brÄtt til venstre ned i grÞfta. Der Äpner det seg er ein fin, liten passasje.
Me trasker forbi diverse bilvrak som ikkje kom i fjor, etter utsjÄnaden Ä dÞmme, og kjem ut pÄ ein koseleg veg mellom gule Äkrer. Det er jammen fint her i BÞ er me enige om.
Inn i HĂ„sĂ„rudhĂ„tten (ja, det heiter det!…..đ) gjeng me, og Gerd glor nĂžye rundt seg pĂ„ bakken. Si ifrĂ„ om du ser noko gult, sier Gerd.
Ok svarer eg og sier derđ, derđ og derđ mens eg peker det ut. Det der er gule lauv som har dette ned frĂ„ trea…svarer Gerd lakonisk og ser litt rart pĂ„ meg. Eg har ikkje tatt brillene med meg, sĂ„ for meg er alle gule prikker modne kantareller. Gerd begynner nok nĂ„ Ă„ ane at detta ikkje kjem til Ă„ bli den suksessen ho hadde planlagt…
Me finn masse. Det mysser av sopp i alle farger, men Gerd er sÄ nÞye og opplyser om at: hvis me et giftig sopp mÄ me pÄ dialysebehandling resten av livet, og eg gidd ikkje kjÞre deg til slik behandling fleire dager i viko resten av mitt liv, bare sÄ det er sagt!
Eg tenker i mitt stille sinn at eg trudde me var venner…đł
Plutseleg dukker opp kvit sopp i store ringer. Me finn ut, etter Ă„ ha ringt opp til fleire venner og lest i Den Store Soppboka, at dette mĂ„ vĂŠre FĂ„resopp. Den kan me eta. Hurra!đ
Me gjeng over gravhauger frÄ fÞrkristen tid og kolgroper pÄ blÄmerka lÞype.
Her har det skjedd litt av hvert! Eg plukker sopp pĂ„ ei gravrĂžys og tenker med meg sjĂžl at under her ligg det dĂžde folk….spĂžr Gerd om ho trur det kanskje er fotsopp me plukker..
Ein kan sjĂ„ pĂ„ glennene i skogen at her har det vore Ă„pnare landskap ein gong i tida. Eg glĂžmmer alt om sopp og tenker pĂ„ alle historiene som mĂ„ ligge skjult her. Spennande! Igjen skulle eg Ăžnske eg hadde ein tidsmaskin sĂ„ eg kunne hoppe tilbake i tid. Det tar litt over i hjernen med eventuelle overdramatiske eventyr, og da me har vore ute i et par timer, sjekker me korgene vĂ„re. Gerd sin er halvfull av god matsopp, mens min er…vel….ikkje direkte stappa….
Da gidd eg ikkje meir, men det har eg ikkje lyst Ä si til Gerd som storkoser seg, sÄ eg spÞr om me ikkje kan eta nista vÄr fÞr den visner. Kaffe har eg lyst pÄ og.
Me sett oss ned midt i skogen pĂ„ mjuk mose og drar samtidig opp hver sin Smil som overraskelse til den andre. Det er da me finn ut at me kanskje har vore litt mykje sammen denna sommer’n.
PĂ„ kvelden lager Gerd pizza med sjĂžlfanga sopp. Snille Gerd deler med meg av sin soppfangst, for eg hadde vel ikkje blitt direkte stappmett av den eine kantarellen eg fant…
Maten er nydeleg og me lever fremdeles. đđđ
Ingen dialysediagnose pĂ„ oss i denna omgangen. đ -Vellykka tur der, altsĂ„! đđđđ
Rundtomkring.blog 
Flott soppturđđđ»đ
LikerLiker
Ja,det var ein flott turđđ
LikerLiker