Nå skal me ut på ny tur. Me reiser til Portør denna gongen og skal bu på det gamle pensjonatet der. Da eg forteller detta til moder’n, ler ho og sier at der har du budd før! Sommer’n 1970. 😄😄😄 -Eg blei født rett før jul samme året… Viser seg at eg var med på bryllupsreisa til mor og far.🤰🏻Har naturleg nok hverken minner eller bilder frå den gong, så det blir moro å sjå åssen det faktisk ser ut der.
Etter ei veke med knallvarmt vær og sol, sol, sol, kjem me ned dit søndag ettermiddag til regn. Det bøtter ned!
Pensjonatet er fullt av folk som har vore på søndagsmarkedet og opplevd konserten i hagen. Hver søndag er det nemleg marked på jordet ved sida av pensjonatet der det blir solgt alt frå saueskinn til økologisk honning. Dette er et samarbeid mellom fleire aktører og er kjempepoulært. Samtidig som markedet pågår er det konsert i hagen og matservering, så ein kan gå litt att og fram alt ettersom hva ein har lyst å gjere først. Me var sultne og har hørt skryt av fiskesuppa. Det var berettiga! Mm mm mm, så god!!
Me får rom i annekset, og installerer oss der, dvs slepper ned hver vår bag.. Gerd må ut og ta bilder.
Me kravler oss ut over knausen mot havet mens det er et ørlite opphold i regnet. Det varer ikkje lenge, så me kravler oss raskt tilbake under tak. Utruleg å våt ein kan bli på to minutter!
Gerd kjem rett frå hyttetur med 5 tanteunger, og sovner idet ho går inn døra til rommet vårt. Eg sover ikkje. Eg sitter oppe og ser på showet. Et fantastisk lyn-og torevær ute i havet. Det blinker i ett, som et fyrverkeri som har tatt heilt av.💥💥💥 Eeeelsker det!!! 🥰⚡️Wooohoooo!!!⚡️Det tordner så det klirrer i glasa.
Gerd sover…er et øyeblikk redd ho har falt i koma. Prøver å vekke ho for at ho skal få oppleve det gnistrende showet, men ho er far beyond kontakt. Slitsomt å være tante.
Utpå natta stilner det, og eg får meg til slutt litt søvn. Gerd er kvirrevitt-vaken morgonen etter. Eg kvitrer ikkje. Eg murrer lettere aggressivt, men kjem meg nå opp etterhvert. Det er sol. Gerd har alt vore ute og tatt fleire bilder, og er klar for frokost i solveggen på verandaen. Når Gerd et, et eg også. Slik er det. Hjernen min våkner etter ein kopp kaffe eller to, og me koser oss med deilig sprø-ferskt brød og egg,- og vaffel til dessert. Klart ein må ha dessert til frokosten når ein er på tur! Særleg her!
Må få frokosten til å synke på plass, så me tar ein rusletur for å sjå oss litt omkring.
Oppe på toppen ved vakthuset, har ein strålende utsikt over Portør og skjærgården rundt.
Det fyrste vakthuset er trulig satt opp i forbindelse med Napoleonskrigen. Me kan lese at vakthusa langs Norskekysten har hatt stor betydning bl.a for sjøfarernes sikkerhet og for innkreving av toll. Portør hadde losstasjon og tolloppsynsstasjon fram til 1960-tallet. Nå står det der på toppen som et minne om tider som har vore. Deilig plass å sitte og drømme seg bort.
På veg tilbake går me forbi Himmel og Hav, der Camp Culinaris blir spella inn. Der er det travelt. -og avstengt for andre enn crewet.
Tilbake på pensjonatet prater me litt med ein av dagens to drivere, Annika. Ho fortel om alt som skjer der, og at sjølve huset blei bygd i 1904. Det er seinere påbygd fleire gonger.
Plassen oser av gammel sjarm, og ligg fantastisk til rett ved havet. I tillegg til faste søndagsaktiviteter, er det konserter også på utvalgte fredager og lørdager. Å sitte og høre på Ole Paus, Tom Mathisen eller Jørn Hoel i selskap med et glass kald drikke i varme sommerkvelder, alt dette i ein deilig hage ved kysten er ikkje det værste ein kan finne på….Hagen blir også brukt til å arrangere yoga for den som heller vil det. På veggane inne i huset heng det maleri frå området, som er til salgs. Pensjonatet er et aktivt samlingspunkt for Portør, og det merkast. Det er stadig folk innom. Her kan du sette deg og ete full middag, ta ein is eller bare ein kopp kaffe og prate litt om du vil.
På pensjonatet kan ein leige lokaler for store og små arrangementer heile sommaren og i år vil det også være åpent for julebord frå midten av november til midten av desember, så om du vil arrangere julebord litt utenom det vanlege, med nydeleg mat og lyse lokaler med historie og personlighet, ville eg sjekka ut denne plassen! For meir info, sjå http://portorpensjonat.no.
Portør er idyllisk, rolig og vakkert, men me skal videre.
Brum, brum til Wesselgården ved Kragerø for å ta ein kikk på utstillinga «Forandring» med maleri av Beate Kongsgaard Flaaten. Og ete lunsj. Trur me…Det er feil, det er smekk fullt med reserverte bord, men bilda får me sjå.👍
Magen til Gerd rumler mens me går rundt og ser. Inn i lukteapparatet smyg det seg gode lukter av nystekt pizza, noko av det beste Gerd veit. Ho har det litt vondt og eg føler med ho. Så nær men dog så fjern… Eg ber ho konse om kunsten rundt oss i sta’n.
Vakre bilder med fine farger og former. Morsomme og anderledes. Er ikkje lange tida me får der inne, me er litt i vegen midt i travelheten, men det er moro å sjå. De er flink, fru Flaaten! Hurra!🤩🥳🥳🥳
Magen til Gerd rumler høgare, så me svipper inn til Kragerø for mat.
Havner i ein annen hage og et pizza ved bryggekanten.
Før me kjører heimover att, må me innom gruva på toppen av byfjellet. Den er våt, sleip og kjølig, og raskt unnagjort siden det er kun ein liten stubb inn i fjellet. Men me måtte jo inn og sjå…
Nok ein fin tur. Takk for følget atter ein gong.
Rundtomkring.blog 
👏😍🤩fine steder, bilder og beskrivelser igjen. Blir både reiselysten og glad av dette😊
LikerLiker
😃👏👏👏Så bra!!! Tusen takk,detta gjer det ekstra moro å skrive dessa reisebreva😍
LikerLiker